Garvarmästare Savón och hans familj

Selostus : Nahkurimestari Savón ja hänen perheensä

Antigenic and Genetic Characterization of Twenty-six Strains of Human Respiratory Syncytial Virus (Subgroup A) Isolated During Three Consecutive Outbreaks in Havana City, Cuba

Twenty-six human respiratory syncytial virus strains (subgroup A) isolated from three outbreaks in Havana City during the period 1994/95, 1995/96 and 1996/97 were analyzed to determine their antigenic and genetic relationships. Analyses were performed by monoclonal antibodies and restriction mapping (N gene) following amplification of the select region of the virus genome by polymerase chain reaction. All isolated strains were classified as subgroup A by monoclonal antibodies and they showed a restriction pattern NP4 that belonged to subgroup A. Thus the results obtained in this work, showed a close relation (100%) between antigenic and genetic characterization of the isolated strains in our laboratory. These methods permit the examination of large numbers of isolates by molecular techniques, simplifying the researchs into the molecular epidemiology of the virus.

Isolation and identification of Adenovirus in hospitalized children, under five years, with acute respiratory disease, in Havana, Cuba

Nine Adenovirus (Ad) strains isolated in Cuba, from 128 nasopharingeal swab specimens of children below five years old, with acute respiratory diseases, during 1996 and 1997, were studied by restriction enzyme analysis of genomic DNA with two endonucleases BamH I and Sma I. All different fragment patterns were compared with the respective prototypes. The identified adenoviruses were Ad 1 (n=4), Ad 2 (n=1) and Ad 6 (n=4). Males were more frequently infected than females. The analysis of the occurrence of these Adenovirus strains of subgenus C revealed that Ad 1 and Ad 6 were the predominant serotypes in 1996 and in 1997, respectively.

Savnets tone i ensomhetens melodi : ensomhet hos aleneboende personer med alvorlig psykisk lidelse

Studiens overordnede hensikt er å bestemme begrepet ensomhet i et vårdvitenskapelig perspektiv. Avhandlingen er en monografisk eksplorativ hermeneutisk studie og oppbygget i fire større helheter, der første hoveddel starter med en inntreden i den hermeneutiske spiral, og hvor paradigme, ontologiske, epistemologiske og metodologiske overveielser angir studiens videre retning. Andre hoveddel anses som studiens teoretiske substans og belyser ensomhetens `Hva´ gjennom ulike teoretiske perspektiv og begrepsanalyse av ensom. I belysningen framkommer ensomhet både som lidelse og som meningsfullt for eksistensen. Første hoveddel avsluttes med en bestemmelse av ensomhet som substanskunnskap innenfor vårdvitenskapens helse-og lidelsesforhold som utgjør ulike nivåer av gjørende, værende og vardende. Tredje hoveddel er en empiriskstudie med deltagende observasjon, forskersamtaler og kvalitative intervjuer i samtaleform. Informantene var åtte aleneboende personer med alvorlig psykisk lidelse i en storby og foregikk over ca. ett år. I tolkningsprosessen søkes en gradvis fordypende forståelse av den enkelte informants ensomhet i relasjon til vårdvitenskapens livs-, sykdoms- og vårdlidelse. Tolkningsrammen er i det vesentligefra første teoridel, samtidig som nye tolkningsteoretikere innlemmes som opplysende "lamper". Forståelsens tolkningsresultater framkommer gjennom en sammenfattende diskusjon, der livsberettelsens felles skjebne synliggjør savn som ideografisk invarians. Fjerde hoveddel er en vårdvitenskapelig filosofisk belysning av forholdet ensomhet og savn, hvor Levinas' fundamentaletikk utgjør tolkningsrammen. Studien avsluttes med en horisontsammensmeltning av forholdet ensomhet og savngjennom fellesskap og oppfyllelse i tid og rom. Horisontsammensmeltningen viserat ensomhet og savn i sin dybdestruktur forholder seg til hverandre i en dialektikk til motsetningene: fellesskap og oppfyllelse. Det nedfelles fem teser som ansatser til vårdvitenskapelig teori. Resultatene får implikasjoner for så vel pedagogikk som vårdpraksis.

Interaction between mercury (Hg), arsenic (As) and selenium (Se) affects the activity of glutathione S-transferase in breast milk: possible relationship with fish and shellfish intake

Breast milk is regarded as an ideal source of nutrients for the growth and development of neonates, but it can also be a potential source of pollutants. Mothers can be exposed to different contaminants as a result of their lifestyle and environmental pollution. Mercury (Hg) and arsenic (As) could adversely affect the development of fetal and neonatal nervous system. Some fish and shellfish are rich in selenium (Se), an essential trace element that forms part of several enzymes related to the detoxification process, including glutathione S-transferase (GST). The goal of this study was to determine the interaction between Hg, As and Se and analyze its effect on the activity of GST in breast milk. Milk samples were collected from women between day 7 and 10 postpartum. The GST activity was determined spectrophotometrically; total Hg, As and Se concentrations were measured by atomic absorption spectrometry. To explain the possible association of Hg, As and Se concentrations with GST activity in breast milk, generalized linear models were constructed. The model explained 44% of the GST activity measured in breast milk. The GLM suggests that GST activity was positively correlated with Hg, As and Se concentrations. The activity of the enzyme was also explained by the frequency of consumption of marine fish and shellfish in the diet of the breastfeeding women.

Defensas antioxidantes en leche materna en relación al número de gestas y a la edad de las madres

Introducción: La leche materna es una combinación específica de nutrientes y factores inmunológicos; sin embargo, sus componentes pueden estar expuestos a procesos de oxidación, mismos que pueden ser contrarrestados por moléculas antioxidantes como vitaminas y enzimas, entre otros. Tanto las defensas antioxidantes como el daño oxidativo pueden ser afectados por la edad, número de gestas y otros factores. Objetivo: Comparar el contenido de antioxidantes e indicadores de daño oxidativo en leche materna de acuerdo a la edad de las mujeres y el número de gestas. Metodología: Se midió la actividad de las principales enzimas antioxidantes, la concentración de glutatión, el daño oxidativo a lípidos (sustancias reactivas al ácido tiobarbitúrico, TBARS) y daño a proteínas (carbonilos proteicos) en leche materna utilizando técnicas espectrofotométricas. Se agruparon los datos de acuerdo al número de gestas (1, 2 y 3 o más) y se correlacionó con la edad de las madres. Resultados: Se encontraron diferencias significativas en los niveles de TBARS (p = 0.04) y la actividad de glutatión S-transferasa (GST, p < 0.01) entre los grupos de acuerdo al número de gestas. Así mismo, se encontraron correlaciones lineales entre la edad, el daño oxidativo a lípidos y la actividad de GST. Conclusión: La edad y el número de gestas al parecer incrementan la oxidación de los lípidos presentes en leche materna debido al aumento en el metabolismo y la producción de especies reactivas de oxígeno. Sin embargo, los niveles de TBARS se mantienen relativamente bajos posiblemente debido a las defensas antioxidantes, particularmente GST, de la madre.