Kjærlighet i forbundethet : en kraft i gamle menneskers åndelighet og verdighet

The thesis is rooted in caring science and the notion that the human being is an indivisible unity of body, soul and spirit. The purpose is to search for new, or expanded knowledge and understanding of the substance of the human’s spiritual space, as well as aspects that may constitute a foundation for the safeguard of human dignity. The clinical research study concerns the importance of spirituality and dignity in the care for older people. The thesis consists of three substudies with four articles, and the methodology is based on Gadamer’s philosophical hermeneutics. Through a metasynthesis of 17 research articles, sub-study I searched for understanding of the concept of spirituality as it may appear in reality (deduction). 17 older people were interviewed in sub-study II. This sub-study sought understanding for spirituality and dignity in the specific reality (induction). Sub-study III searched for theory development regarding spirituality, through a literature review of 20 research articles and a text by Tillich (abduction). The findings imply that spirituality entails human beings’ connectedness with one’s inner space and connectedness beyond oneself. Love in connectedness appears as a force in both spirituality and dignity. Themes portrayed include understanding of the spiritual space, religiousness, dignity, and spiritual care. The relationship between dignity and spirituality can be seen in the confirmation of human worth and care for the whole human being, including the spiritual dimension, and this is understood as a prerequisite for perceived dignity. It seems to be important that older people feel valued, loved, not abandoned, and alive. The theoretical model portrays love as a reunifying and connecting force that may foster confirmation, serving, longing and holiness. The movement towards connectedness may create room for the human being’s perception of dignity and holiness, and as such, it may be a force in the search for wholeness and becoming in health.

Avhandlingen er forankret i vårdvitenskapen, der mennesket forstås som en udelelig enhet av kropp, sjel og ånd. Hensikten er å søke etter ny, eller utvidet kunnskap og forståelse av substansen i menneskets åndelige rom, samt aspekter som kan utgjøre et fundament for ivaretakelse av menneskets verdighet. Den kliniske forskningsstudien omhandler betydningen av åndelighet og verdighet i omsorgen for gamle mennesker. Avhandlingen består av tre delstudier med fire artikler, og metodologien er basert på Gadamers filosofiske hermeneutikk. Gjennom en metasyntese av 17 forskningsartikler søkte delstudie I en forståelse av begrepet åndelighet, slik det kan fremtre i virkeligheten (deduksjon). 17 gamle mennesker ble intervjuet i delstudie II. Denne delstudien søkte forståelse av åndelighet og verdighet i den konkrete virkeligheten (induksjon). Delstudie III søkte teoriutvikling vedrørende åndelighet, gjennom en litteraturstudie av 20 forskningsartikler og en tekst av Tillich (abduksjon). Funnene tyder på at åndelighet innebærer menneskets forbundethet med sitt indre rom og forbundethet utover seg selv. Kjærlighet i forbundethet fremstår som en kraft både i åndelighet og verdighet. Andre temaer som belyses er forståelse av menneskets åndelige rom, religiøsitet, verdighet og åndelig omsorg. Sammenhengen mellom verdighet og åndelighet kan ses i bekreftelsen av menneskets verdi og ivaretakelsen av hele mennesket, inkludert den åndelige dimensjonen, noe som forstås som en forutsetning for opplevd verdighet. Det fremkommer dessuten at det er viktig at gamle mennesker føler seg verdsatt, elsket, ikke forlatt, og levende. Den teoretiske modellen fremstiller kjærlighet som en gjenforenende og forbindende kraft som fremmer bekreftelse, tjenende, lengsel og hellighet. Bevegelsen mot opplevelse av forbundethet kan skape rom for menneskets oppfatning av egen verdighet og hellighet, og kan således fremstå som en virksom kraft i menneskets søken mot helhet og tilblivelse i helse.